Skriving, rettskriving, er det så nøye?

«Ungdommen kan jo ikke skrive». Denne kommentaren kom fra en dame jeg kom i kontakt med på et busstopp. En dame som var negativ til det meste, viste det seg, og som altså mente at ungdommen i dag ikke kunne skrive. Ungdom bryr seg ikke om rettskriving, og dessuten kan de ikke uttale kj-lyden rett. Vel, dette blir en forsvarstale for ungdommen, og delvis en selvforsvartale:

Jeg har vært norsklærer noen år, men ikke så veldig lenge. I begynnelsen tenkte jeg at retteskriving ikke var så nøye. At det først og fremst var skrivegleden som skulle styrkes.

 Som student jobbet jeg mye med prosessorientert skriving, der man først og fremst skal legge vekt på det positive. Argumentet for dette er blant annet at negativ respons ikke er konstruktivt. Om noen forteller deg at noe er feil, vet du da hva som er rett? Det er også slik at selv om noen skriver en tekst med mange feil, er det fullt mulig å forstå det de skriver likevel. Så hvorfor skal vi bry oss om rettskriving?

Jeg har prøvd å finne gode argumenter, og tror nå jeg har funnet noen:

Vi mennesker tilpasser oss hele tiden ulike sjangere. Er jeg i konfirmasjon kler jeg meg pent. Det er enkelte typer klær jeg ikke går med på jobb, men som er ok ute.

Enkelte ting hører naturlig til på et kjøkken, men er malplassert på soverommet. Slik er det på mange måter og med skriving. I enkelte sammenhenger, som med sosiale medier, kan det være helt ok å skrive dialekt, På min facebookside  skrives det på stavangersk, bergensk, trødersk, nordlansk, og kvammamål, for å nevne noen. Jeg har enda ikke hatt problemer med å forstå hva de skriver.

De samme folka kan i andre sammenhenger skrive rett norsk, ja noen er til og med norsklærere. At folk skriver dialekt ett sted betyr ikke nødvendigvis at de ikke kan rettskriving. På en annen side finnes det en del som skriver mye feil.

Folk mener gjerne at dette er et relativt nytt fenomen, jeg personlig er usikker på det. Jeg tror det heller er slik at folk skriver mer nå enn før. Andre har hatt lærere som nesten ikke har brukt tid på rettskriving, fordi man var redd for å ta fra elevene skrivegleden. Jeg er enig i det, å ta fra noen skrivegleden kan få uante konsekvenser. Kanskje sitter det potensielle forfattere rundt om i verden, som fikk ødelagt skrivegleden ved å få rødt på rødt på skolestilene sine.