Kommenter innlegget

Proto-ord og barnespråk.

Min mor har fortalt meg at hun som femåring fikk vite at de skulle ha besøk av biskopen og lurte på hvilken kopp det var…
Dette innlegget skal handle om barnespråk, eller språkutvikling hos barn. Det er et tema som alltid er interessant å diskutere, fordi alle har en eller annen historie, om egne barn, andres barn, eller folk rundt seg og hva de sa som små.
Som han som kalte banan for gurka. Det er vel unødvendig å si at dette skapte en del forvirring blant utenforstående. En annen kalte druer for mamoner, og en av mine slektninger kalte sko for bopå da hun var liten. Slike ord som barn lager kalles visst proto-ord.De har ofte en forklaring i noen assosiasjoner barnet har med ordet.

Meg ca. fire år.

Et eksempel på det er han som kalte tåteflasken sin for mello. Det kom antageligvis av at han først kalte melk for mello, og han fikk stort sett melk i flaske. Etterhvert ble tåteflasken til mello, og han kunne si ting som: Jeg vil ha saft oppi melloen min.Hun som sa bopå til sko, hadde ofte hørt: Skal vi ha sko på, og oppfattet da kanskje sko på som ett ord. Hva opphavet til gurka og mamoner er, aner jeg ikke.  Også eldre barn kan lage slike nye ord. En seksåring jeg kjenner laget ordet «uenigtrøtt», når du er trøtt, men ikke vil sove. Et barn syns stedet Eidsvoll hørtes skikkelig skummelt ut. Det var jo tross alt et sted der det var både «aids og vold» . Et annet barn lurte på om det het appelmin når han eller hun hadde en appelsin, siden det som var noen sin, var min om det gjaldt barnet selv.
Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: